En grundig og ærlig fortelling fra småbrukslivet på @LindaLandet

Når man har en(eller 4) gammel traktor på gården, får man etter hvert et forhold til både lydene, luktene og nykkene den har. Vår David Brown 995 Synchro fra 1976 er intet unntak. Den har vært hos oss i rundt 20 år, og i løpet av den tiden har den vært både trofast og sta – og alltid gitt oss «små mekk» å bryne oss på.

Denne gangen startet alt med en lekk radiator. Det skulle vise seg å ikke være det eneste som lekket.

---

🔧 Del 1 – Når radiatoren må ut, må den ut

Dagen begynte egentlig ganske rolig. Traktoren hadde blitt brukt litt her og der utover høsten, og vi hadde merket at kjølevæsken mistenkelig raskt forsvant fra nivået sitt. Et lite drypp nå og da ble til en våt flekk under fronten – og det betyr én ting: Radiatoren måtte ut.

Å ta ut radiatoren på en gammel David Brown er ikke en elegant prosess. Det handler om å:

• løsne alle slangeklemmer som sitter litt for godt

• manøvrere et stort og kantete metallstykke ut gjennom en trang front

• stå bøyd over panseret i stillinger som minner om yoga for godt voksne

• og ikke minst å holde humøret oppe når noe plutselig ikke løsner slik du hadde sett for deg

Gårdsgutten gikk i gang først. Han skrur slik mange småbrukere skrur: med nysgjerrighet, tålmodighet og et stille håp om at det vi plukker fra hverandre også går an å sette sammen igjen. Og selv om ingen av oss er mekanikere, er vi heller ikke fremmede for en utfordring.

Radiatoren viste tydelig tegn på bruk gjennom flere tiår: flater som var mørke av støv og olje, små fordypninger etter stein og greiner, og lekkasjen som hadde fått oss til å starte prosjektet. Det er noe eget med å stå og holde et slikt gammelt traktorhjerte i hendene – det minner oss alltid på hvor mye disse maskinene faktisk har jobbet.

Til slutt fikk vi radiatoren ut. Den ble sendt til reparasjon og lodding, og vi pustet lettet ut. Det var langt ifra den vanskeligste jobben vi har gjort på en traktor, men heller ikke den enkleste.

---

🔩 Del 2 – Radiatoren kommer hjem, og nå skal alt på plass igjen

Når radiatoren kom tilbake, var det som å hente et reparert hjerte fra verkstedet. Nå skulle den tilbake i traktoren – forhåpentligvis bedre enn før.

Monteringen var nesten en liten danseoppgave: vippe radiatoren inn mellom rammer og stag, få bolthullene til å treffe, sikre slangene, stramme klemmer, sjekke klaring mot vifta… alt i et tempo som passer både skuldre og en mørk årstid.

Dette kan virke som en enkel jobb, men på en traktor som har sett mange norske vintre er ingenting helt rett, ingenting helt nytt, og ingenting går helt smertefritt. Men radiatoren kom på plass – med litt lirking, en del latter og noen få ord vi ikke skriver på bloggen.

---

💧 Del 3 – Vanntest og den gamle frostskaden som aldri gir seg

Test av radiatoren: Fyll vann, se etter lekkasje, ferdig.

Så enkelt ble det ikke.

Radiatoren viste små, til ingen tegn, på å være helt tett – eller i det minste tett nok. Men mens vi sto der og ventet på at vannet skulle avsløre eventuelle feil i selve radiatoren, skjedde noe vi følte vi visste ville skje, men håpet å slippe:

---

Motorblokka begynte å lekke igjen.

Dette var ikke nytt for oss. Da vi overtok traktoren for rundt 20 år siden, hadde den allerede en frostskade i blokka. Tidligere eier hadde forsøkt å sveise motorblokka, men sveise-skjøten har i alle år hatt en svakhet som har gjort at frostvæske nivået sakte men sikkert har sunket ved tung belastning eller temperatursvingninger.
For 2–3 år siden tettet vi den med epoxy, og det holdt overraskende bra – helt til nå.
Selvfølgelig skulle det begynne å lekke akkurat når radiatoren endelig var reparert.

Og når man først er i gang med å oppdage små lekkasjer, så stopper det jo ikke der:

For mens vi sto bøyd over motorblokka, med motoren i gang, begynte det plutselig å sildre diesel også.
Ikke dramatisk, ikke farlig – men fra våre høyst egen konstruerte dyserør som vi lagde for et par år siden av slanger og slangeklemmer.
Et lite Frankenstein-prosjekt som faktisk har fungert helt fint … frem til nå.
Nå var det tydelig at også de trengte litt omsorg.

Diesel»rørene» fikk sin lille redningsoperasjon – stramming, justering og litt ny slangekirurgi. Det er ikke vakkert, men som så ofte her på @LindaLandet:
Det viktigste er ikke at det ser bra ut. Det viktigste er at det fungerer.

Deretter måtte vi demontere radiatoren igjen for å sende den tilbake til tusenkunstneren så han kan lodde den en gang til. Neste gang blir den helt sikkert tett.

---

Hvordan tettet vi motorblokka denne gangen?

Denne gangen gikk vi grundigere til verks:

• Vi renset området nøye, skrapte bort gammel epoxy og sørget for at blokka var helt tørr.

• Deretter la vi på kjemisk sement, som binder svært godt og tåler varme.

• Over dette la vi en ny epoxyblanding som kapslet hele reparasjonen inn og ga overflaten fleksibilitet og styrke.

Resultatet ble faktisk en av de bedre løsningene vi har gjort.
Motorblokka ble betydelig tettere – og lekkasjen stoppet…nesten helt.

Dette ble derfor en helt typisk @LindaLandet-opplevelse:
Vi kommer for å fikse én ting, og ender med å reparere to, tre eller fire.
Og likevel går vi inn i neste del optimistiske.

---

🔧 Del 4 – Radiatoren tilbake, og en motorblokk som «krangler» @LindaLandet

Når radiatoren kom tilbake fra småbrukets egen tusenkunstner, var det nesten som å få et nytt organ levert tilbake. Den var pent loddet, rettet opp og skinte nesten litt der den ble levert klar for montering…igjen. Etter alt styret vi har hatt med lekkasjer, testing og feilsøking, føltes dette som et lite comeback-øyeblikk for traktoren.

Å sette radiatoren inn igjen for andre gang på kort tid er et arbeid som krever både litt tålmodighet og litt kreativ kroppskontroll. De som har skrudd på gamle traktorer vet at ingenting sitter helt slik det gjorde sist – selv om sist var for bare noen dager siden. Det ble vipping, løfting, lirking og noen minutters stillhet der vi begge lurte på om vi måtte ta hele operasjonen på nytt.

Når alt endelig var på plass, slangene var koblet, klemmer strammet og kjølevæsken fylt på, sto vi foran det vi håpet skulle være den store testen.

Men dette er @LindaLandet. Og her går ting som ting går.

For mens vi jublet litt over den ny-reparerte radiatoren, kom den gamle fienden vår snikende tilbake: frostskaden i motorblokka. Den som har vært vårt hvileløse «sideprosjekt» i over 20 år.
Tidligere i serien har vi tettet den på nytt med både kjemisk sement og epoxy – og det så lovende ut. Men når motoren ble varmet opp, ville sprekkens sanne natur vise seg igjen.

Som om ikke det var nok, hadde gårdsgutten denne gangen vært litt rask i prosessen… og litt vel sparsom med filmingen. Noe forsvant ut av kamera, noe ble ikke tatt opp, og resten ble en miks av mekanikk, frustrasjon og oppriktig stå-på-vilje. Hadde han hatt lønn å trekke i, kunne det blitt diskusjon om det.

Men slik er småbrukslivets prosjekter: De inneholder både humor, svinn, læring og litt merarbeid. Og dette radiatorprosjektet er virkelig intet unntak.

Det står nå klart at vi ikke er ferdige.
Motorblokka må tettes enda en gang, og traktoren må gjennom en ny test før vi kan stole på at frostvæska holder seg der den skal.

Derfor blir det en Del 5 – kanskje den mest spennende delen så langt. For nå handler det ikke bare om radiator, men om å få selve motorhjertet tett nok til å bære traktoren gjennom vinteren.

David Brown 995 har vært trofast i mange tiår. Den fortjener absolutt en sjanse til. Og vi gir oss selvsagt ikke – ikke før han står tett, varm og klar for arbeid igjen.

---

📜 Et lite historisk sidespor – David Brown og reisen frem til 900-serien

Når man skrur på en gammel traktor, får man automatisk respekt for historien den kommer fra.
David Brown startet sin traktorproduksjon etter bruddet med Ferguson, og bygde seg sakte opp som en produsent med solide, driftssikre maskiner.

På midten av 1950-tallet sto de ved et teknisk veiskille. Resultatet ble 900-serien, en serie som markerte et stort steg fremover:

• • • kraftigere motorer

    • bedre hydraulikk

    • mer moderne transmisjon

    • flere valgmuligheter for PTO og utstyr

Denne serien la grunnlaget for traktorene som skulle komme:
990, 995, 996 og andre modeller mange nordmenn fortsatt bruker den dag i dag.

På 1970-tallet ble David Brown til slutt kjøpt opp av Case, som videreførte produksjonen noen år før DB-navnet forsvant helt.

Vår egen 995 Synchro bærer derfor med seg en liten bit traktorhistorie – og kanskje også litt stolt britisk stahet.

Du vil finne flere innlegg om våre traktorer etterhvert som feilene dukker opp på dem Gårdsgutt – Traktor & Redskap

---

Hele videoserien ser du her på Youtube @LindaLandet:

– Del 1: Demontering av radiatoren

– Del 2: Remontering etter reparasjon

– Del 3: Vanntest og nye utfordringer

– Del 4: Radiatoren vender tilbake

— Del 5: Et nytt tetteforsøk av blokka

— Del 6: Lekkasjen er tett, men noe er galt

---

⏳ Hva gjenstår?

Neste steg i prosjektet:

• • Vente på våren

  • Se etter ny motor

  • Skru Daviden fra hverandre

  • Eller vurdere om vi må kaste inn håndkle etter 20 år med småfiksing og prøve å finne en ny, gammel, traktor som passer her @LindaLandet

Vi holder deg oppdatert.