I hønsegården
Hønsegården ved skogkanten – der dramaet aldri tar ferie
I det lune hjørnet av hagen, der bringebærbuskene hvisker med skogen og morgensola så vidt tør å titte frem, finner du hønsegården min. Her bor en broket og temmelig underholdende gjeng fjærballer med hver sin agenda. Noen står for dramatikk, andre for eggproduksjon – og noen (les: hanene) tror dette er et realityshow hvor man vinner ved å gale høyest.
La meg introdusere beboerne:
Klara, Olga, Vesla og Frøya – fire sortkledde divaer som glinser som oljesøl i sollys og ser ut som de er på vei til moteshow, selv når de graver etter mark. De sier ikke så mye, men det er ingen tvil om at de holder øye med alt og alle.
Don Juan og General Svartfjær – to haner som definitivt har sett seg selv i speilet litt for ofte. De går som de eier stedet (og damene), og har en slags evig duell gående om hvem som galer mest og høyest. Vi mistenker at de også konkurrerer om hvem som får flest beundrende blikk fra de fjærkledde damene (spoiler: ingen vet hvem som vinner, inkludert dem selv).
Rhode Island Rødgjengen
Grynet, Tulla, Marikken og Bodil – solide, jordnære høner med rødbrun fjær og rause rumpefjær. Dette er hønene som legger jevnt, klager sjelden og alltid er først ute når det rasler i bøtta. Bodil har en tendens til å forsøke å mobbe Vesla vekk fra solsenga, men Vesla lar seg ikke pelle på nebbet.
Stormur, hanen med attitude, kommer fra Island og oppfører seg deretter. Han er ikke størst, men han har meninger, vinger og et elegant kamsett som gjør han til gårdens lille rebell. Han går ikke av veien for å kakle høylytt til en minorka-hane om de kommer for nær "hans" islandshøner.
Snøfnugg, Embla, Glitra, Saga og Güdrun – fem islandshøns med mer energi enn kaffe og sukker til sammen. De løper, klatrer, flyr (nesten), kakler i kor og legger egg i de merkeligste kriker og kroker. Jeg mistenker at de driver med et slags hønsebasert orienteringsløp.
Madam Hvita – stor, hvit, mild og respektinngytende. Sussex-damen som aldri stresser. Når hanene bråker, islandshønene spurter og Rhode-gjengen dytter hverandre ved matskåla, står Hvita bare der og ser. Alle roer seg. Ingen vet hvorfor, men det funker.
Livet i hønsegården Det er alltid noe som skjer. Enten er det Don Juan som har oppdaget sitt eget speilbilde i vannbøtta, eller Stormur som forsøker å overbevise islandshønene om at han er kulere enn de sorte hanene. Eggene legges med stolthet og små klukkelyder, sandbad tas med overdreven innlevelse, og innimellom må jeg le litt når alle løper i panikk fordi et løv blåste feil vei. Midt i alt dette står tobeinte og prøver å holde orden – men i bunn og grunn vet jeg hvem som egentlig styrer stedet: Det er flokken. Jeg bare serverer maten og rydder opp etterpå