Sort minorka

Sort Minorca – den stolte damen fra Middelhavet

Langt ute i Middelhavets varme bris, på den spanske øya Menorca, vandret en gang en slank og staselig høne gjennom sitronlunder og åpne åkrer. Hun var mørk som natten, med glansfull, grønnskimrende fjærdrakt som fanget solen i flammer av metallisk glans. Hennes navn? Sort Minorca. Rasen ble først utviklet av lokale bønder, men det var engelske fjærkreentusiaster som på 1700-tallet tok henne med seg hjem og foredlet det vi i dag kjenner som den moderne Minorca – en høne som er både vakker, produktiv og karakteristisk.

Stolt holdning og elegant ytre

Sort Minorca er lett å kjenne igjen: En høyreist kropp, lang nakke og et hode som prydes av en stor rød kam – som hos hanene står som en krone, og hos hønene kan henge dramatisk til siden. De hvite, ovale øreflippene gir henne et nesten eksotisk preg, som små perler på et ellers mørkt lerret. Hun er ikke bare skjønn; hun er funksjonell. Minorcaen legger store, snøhvite egg, og mye av dem – gjerne 4–5 i uka. Eggene er faktisk blant de største som legges av noen lett hønserase.

Personlighet og trivsel

Menorcaen er ingen kosehøne. Hun er selvstendig og energisk, med en forkjærlighet for å utforske. Hvis du slipper henne ut i hagen, vil hun utrettelig plukke insekter, løv og frø – og samtidig hjelpe deg med skadedyrkontroll. Men hun er flyktig av natur, og krever et sikkert gjerde, ellers kan hun lett ta vingene fatt. Hun er ikke nødvendigvis sky, men hun trives best når hun får være fri. Hvis du tar deg tid, kan hun venne seg til deg – men forvent ikke at hun kommer løpende for kos som en Silkehøne ville gjort.

Stell og miljø

Sort Minorca trives aller best i varme eller milde klima. Det er derfor viktig å være oppmerksom på de store kammenes sårbarhet for frost – i kaldt klima må hun ha et trekkfritt, godt isolert hønsehus, og kammen kan gjerne beskyttes med vaselin på de kaldeste nettene. Hun er hardfør, og blir sjelden syk hvis hun får riktig stell. God hygiene i hønsehuset, variert kosthold og nok plass til å bevege seg er nøkkelen til trivsel.

Kosthold

Et variert og næringsrikt kosthold er avgjørende for både helsen og eggproduksjonen: Grunnfôr: Hønsefôr med 16–18 % protein. Tilskudd: Knust skjellstein (for eggskall), grus (for fordøyelsen). Snacks: Frukt og grønnsaker, meitemark, kokte egg, brødsmuler i små mengder. Unngå: Rå poteter, sjokolade, løk, sitrus og alt for mye salt eller sukker.

Minorca-høner elsker å beite selv – så la dem gjerne få tilgang til plen eller hage. Det gir bedre smak på eggene og et naturlig og balansert kosthold.

Avl og kyllingproduksjon

En utfordring med Minorcaen er at hønene sjelden blir rugevillige. De legger eggene sine – og går videre. For deg som ønsker å avle på rasen, er det derfor nødvendig med: Rugeegg i rugemaskin, eller bruk av en annen, rugevillig rase (som f.eks. Kochin eller Dverg-Wyandotte) som rugemor. Avlsarbeid bør fokusere på å bevare den rasetypiske elegansen: høy kropp, rette ben, stor kam og store, hvite øreflipper. Det finnes også andre fargevarianter (hvit, blå, buff), men den sorte er den mest klassiske og populære.

En høne med historie og karakter

Sort Minorca er en rase for deg som ønsker noe litt annerledes – en flott egglegger, en fugl med personlighet, og ikke minst en pryd for hagen. Hun passer perfekt for deg som har plass, sol og kjærlighet for både eggs og eleganse. Bare husk: Hun er ingen kjælehøne. Hun er en stolt, selvstendig dronning fra Middelhavet – og bør behandles deretter.